Lav februarsol, kaldt, -15 denne lørdagen, ny skitur ut i ingenmannsland, passerer fort tregrensa 7-800moh, noen enslige trær står igjen før det bare er snø og vidde. Det første bilde har jeg konvertert til s/hv, alle andre er farger. På turer som varer hele dagen drar jeg kun på to linser, vidvinkel og en lett tele, dette for å få plass til spade, ekstra klær og niste. På vei opp går jeg forbi spor etter mus. Helt utrolig at en liten mus kan vise sånn igjen i landskapet. Her er ingen skispor. Sterk vind de siste ukene har formet snø og is til de rareste formasjoner. Skiføre er så som så da vinden har slipt vekk alt det løse og tilbake står månelandskap. Oppe i 1000moh får du følelsen av å være på taket, ser så langt øye kan se, men likevel ingen ende. En liten bris og de -15 gradene kjennes ganske kalde.
Kvelden kommer krypende med et lys like utrolig som irriterende. Kona letter irritert i bilen og venter på at dette lyset skal gi seg (eller var det mannen). Skia er pakka og jeg får jo bare ikke plassert meg der jeg vil, trær i veien over alt. Til slutt er nok nok, pikk og pakk må i bilen.
 |
| 35mm |
 |
| spor etter mus, 35mm |
 |
| formasjoner, 20mm |
 |
| 1000moh, 20mm |
 |
| irriterende lys, 180mm |
