Under en skitur sist uke hadde jeg en artig opplevelse. Var en liten halvtime fra hytta når jeg ser en fugl gjemt inne blandt noen fjellbjørker. Den oppdager en skiløper (meg), letter og setter seg i toppen av et tre. Da ser jeg at det er en Haukugle. Tar et par bilder, men innser at brennvidden (180mm) ikke holder mål. Tar sjangsen på å forlate ugla og henter langtela som ligger i hytta. Etter litt speiding med kikkert finner jeg igjen ugla og prøver å komme på skuddhold. Ski+staver+500mm og stativ er jo en utfordring i seg selv. Stopper opp, tar noen bilder, går noen meter til, stopper og tar noen flere. Ugla letter såklart, fortsatt litt for drøy avstand, men artig var det. Nå seiler den langt av gårde. Jeg er sliten etter en dag i sporet og tusler tilbake. Utpå kvelden tenker jeg på at den satt nedi krattet når jeg oppdaget den. Neste dag sjekker jeg dette krattet og ser restene av ei rype. Kun fjæra som er igjen. Ferske blodspor var det også. Har ikke hørt at Haukugle tar rype, men her ser det virkelig ut som den har gjort nettop det. Etter å ha tråla dette område hver skihelg de siste 12 åra har jeg for første gang sett Haukugla, 750moh. Skikkelig jordmørkt (flatt lys) denne helga, men det får stå sin prøve.
|
Jordmørkt hele helga |