Etter flere helger med uvær og mye vind slo det til med noen timer med skikkelig flott vintervær. Fast og fin såle til å gå tur langt inn i fjellheimen, og noen timer med nydelig lys ble det også. Må si jeg føler meg priviligert som bor i et land med så mye natur tilgjengelig for allmuen. Bare noen km utfor allfarvei så er du helt alene mot moder natur. Ikke et eneste skispor å se. Jeg starter turen i en liten dal hvor jeg ser ferske spor etter både hare, rev og rype. Mange spor. Det går ikke lange tiden før jeg ser 5-6 ryper som beiter på fjellbjørka bare femti meter foran meg. Men med et lite skare-lag på snøen så lager jeg lyd og de er borte på et øyeblikk. Jeg kjenner mest på gleden med opplevelsen. Naturen. Det å gå dalen hvor det kun er naturen og den totale stillhet. Truende skyer kommer seilende fra nord, mens solen slipper gjennom fra sør. Sakte men sikkert kommer jeg opp i høyden. 1000moh. Det blåser friskt på toppen, en kontrast til stillheten bare noen km lenger ned i dalen. På vei ned igjen tetter det til og lyset visker ut alle konturer i snøen. Jordmørke gjør det vanskelig å få full glede av nedoverbakkene. Noen få bilder på veien ble det. Helt nederst i dalen finner jeg en bjørk som er formet som en stol. Perfekt sted for en kort stopp og niste. Rypesteggen knatrer borti lia og gjør dagen perfekt.
