Strandnelliken står nå på sitt vakreste, noen uker senere enn vanlig, som så mye annet i år. Går tett på og bruker blender slik at dybdeskarphet bare favner blomstene. Ble en del opptak før jeg var fornøyd. Brennvidde=35mm. Ikke langt fra dette stedet observerte jeg for noen uker siden grevling. Ikke fritt for at jeg sveiper innom for å se om jeg på ny kan få et lite glimt. Den kommer først frem etter solen har gått ned så jeg sliter med iso og lange lukkertider. Får til slutt et nytt kort møte. Med iso låst på 1600 (d700) går lukkertiden ned på 1/80sek som er på grensen med 500mm uten VR. Omgivelsene noe kjedelige, men artig opplevelse likevel.